Naturen er en evig kilde til forundring og beundring. I nabofylkene Trøndelag og Jämtland finnes to unike geoparker: Den norske stammer fra tidenes morgen, den svenske rommer historien om hvordan én manns djervhet førte til Sveriges største naturkatastrofe. Begge gjør et mektig inntrykk på besøkende fra fjern og nær.

Tekst: Cecilie Larvåg

La oss begynne dypt inne i de svenske skoger. Nesten 70 prosent av Sverige er dekket av skog. Tømmer var etterspurt og allerede på 1700-tallet var det gode penger i skogsdrift. Så også for bøndene rundt Ragundasjøen. Skogeierne som holdt til ovenfor den mektige Storforsen hadde imidlertid ett problem: De slet med å få fraktet tømmeret ned til sagbrukene ved kysten. Det samme gjentok seg hver vår; den ville fossen smadret det dyrebare tømmeret til pinneved.

Ideen om å grave en kanal langs fossen, var ikke av ny dato. Allerede i 1760 ble det foreslått å endre elveløpet og lage en ny led over engene langs åskammen. Da ville tømmeret kunne fløtes trygt til bestemmelsesstedet, mente forståsegpåere.

Arbeidet viste seg imidlertid å by på utfordringer.

I 1793 ga bøndene den dristige handelsmannen Magnus Huss, kalt Vildhussen, i oppdrag å løse problemet. For arbeidet skulle han få den svimlende sum av 100 riksdaler og tilgang på en liten hær av sterke karer. Det ble konstruert et finurlig system med dammer og sluser og trerenner til å lede vannet.

Heftig motstand i deler av lokalbefolkningen førte til sabotasje så vel som drapstrusler, og åpningen av den nye fløterelven ble stadig utsatt.

Natten til 7. juni 1796 inntraff katastrofen. Den verste vårflommen i manns minne skulle endre landskapet til det ugjenkjennelige. Demningene brast og en 25 meter høy flodbølge dro med seg hus og sagbruk, og raserte skog og veier på sin ferd nedover dalen.

I grantrærne som ble spart, hang døde laks som tause vitner om ødeleggelsen.

På kun fire timer ble Ragundasjøen med sine 1000 millioner kubikkmeter vann tømt! Og vannet var og forble borte. Storforsen stilnet for godt, og slik fikk det 35 meter høye fossejuvet navnet Döda Fallet.

Tett på historien

Fra januar 2022 er området rundt Döda Fallet en del av Geopark Indalsälven. Ned/opp det tørrlagte fossefaret er det bygget en 350 meter lang tretrapp som lar besøkende komme tett på historien. Det finnes også en natursti gjennom skogen. Og bli ikke overrasket om en nysgjerrig flaggermus skulle komme flaksende, det finnes et mangfold av arter i naturreservatet.

Geopark Indalsälven har alt som trengs for å skape interesse for geologi. Her finnes sjeldne – og godt synlige – bergarter og et spektakulært landskap formet av dramatiske hendelser i vår historie, uttalte Anneli Wirtén, generaldirektør i SGU (Sveriges geologiska undersökning) i forbindelse med lanseringen av den nye geoparken.

Blant annet avslører landskapet hvordan innlandsisen smeltet i Norden etter siste istid for cirka 11 000 år siden.

Geoturisme

I det andre ytterpunktet av regionen, helt nord på trøndelagskysten, ligger øya Leka, Norges geologiske nasjonalmonument.

I 2019 ble Leka, som en del av Trollfjell UNESCO Geopark,innlemmet i et celebert selskap med 150 andre geoparker over hele verden. Hver og én av disse forteller sin del av planetens 4,6 milliarder år lange historie.

En gang var Leka en del av det amerikanske kontinentet. Etter en kollisjon mellom Amerika og Nord-Europa for rundt 400 millioner år siden ble det dannet en fjellkjede. 60 millioner år senere gled kontinentene fra hverandre, men noe av det amerikanske kontinentet ble igjen. Deler av havbunnskorpen bikket over på siden, ble skjøvet opp på land og dannet Leka.

Her er det altså ene og alene naturkreftene som kan ta æren for skaperverket.

Hvis bare steiner hadde kunnet snakke, sier Arnfinn Holand.

Han er til daglig fysioterapeut på Leka og mangeårig guide på øya der han har vokst opp. Allerede på barneskolen fattet han interesse for geologi ved å studere farger, former og strukturer på mylderet av bergarter som finnes her.

– Geologi er den komplette historien om hvordan landskapet er blitt til. Her kan vi for eksempel tydelig se istidens påvirkning. Og besøkende måper når jeg peker og forklarer at i steinen de ser, kan det være spor av en urgammel amerikansk elv som er størknet i en sedimentær bergart. 

Leka i Namdalsregionen. Foto: Steinar Johansen /trondelag.com

Det mest spektakulære med øya rent geologisk, er imidlertid at man bokstavelig talt kan gå på havbunnskorpen, på bergarter som normalt sett befinner seg på flere titall kilometers dybde. Det er kun fire–fem steder på jordkloden der man kan oppleve noe lignende. Og ingen av de andre er tilgjengelig med bilferge, for å si det sånn. Derfor får stadig flere øynene opp for Lekas unike status.

Mens mye av norskekysten er gråstein, gløder Leka i rødt og gull. Du kan vandre fra det golde, øde til det frodige. Øya er lett tilgjengelig, og utsikten er fantastisk. Og siden det er mest stein, blir du ikke engang ‘blaut på fotan’.

Kulturminner og ørnerov

På Leka finnes blant annet 50 godt merkede turløyper (www.ut.no) som tar besøkende gjennom geologi, kultur og lokal historie. Det finnes også 17 merkede padleruter. Øya rundt på sykkel er en 28 kilometer lang oppdagelsesferd, som byr på kystlynghei og frodig kulturlandskap i tillegg til millioner av år gammel stein.

Kulturminner som steinalderfunn, hulemaleriene i Solsemhula, hedenske kultsteder, kirketufter og gravhauger finnes rundt hver sving. Blant annet Herlaugshaugen, som er den tredje største gravhaugen fra vikingtiden i Norge.

Det lokale «Sagnet om Lekamøya» utspiller seg langs kysten fra Lofoten i nord til Leka i sør, en strekning Hurtigruten bruker ett døgn på å seile gjennom.

Leka er også kjent fra den luftige historien om tre år gamle Svanhild som ble tatt av ørn en sommerdag i 1932. Øyboerne gikk manngard, og etter mange timer i uvisshet om den lille jentas skjebne, ble hun funnet på en fjellhylle 1700 meter fra der hun forsvant, like under et ørnerede.

Ikke alle har latt seg overbevise om at historien er sann. Ornitologer har tvilt på at en ørn vil være i stand til å fly så langt med et menneskebarn. Men både mennene som fant henne og den voksne Svanhild selv har bedyret at det skjedde. Klørne til havørnen hadde revnet kjolen hennes, husker hun.

 Ørnerovet er blitt til en ikke altfor skummel familiemusikal i havgapet. Sommeren 2022 spilles forestillingen 15.17. juli (www.ornerovet.no).

Overnatting på Leka