Når du fisker utenfor Trøndelagskysten eller i Trondheimsfjorden, kan du forvente å få mange forskjellige fiskeslag på kroken. Her får du en oversikt over de vanligste fiskeslagene.

Kveite

Kveite

Kveite er den største av flyndrefiskene, og store kveiter holder vanligvis til på 300-2000 m dyp. Fisket etter kveite er forbudt i gytetiden fra 20. desember til 31. mars. De er gode matfisker, og fisket, som er strengt regulert, har stor økonomisk betydning.

Torsk

Torsken er en av de vanligste og økonomisk viktigste av saltvannsfiskene. Torsken kan bli opptil 150-200 cm lang og veie opp mot 60 kg. Den kjennetegnes gjennom «hakeskjegget», som egentlig er en finne. Torsken har dessuten tre ryggfinner og to gattfinner.

Sei

Sei er en fisk i torskefamilien. Den kan bli opptil 120 cm lang og veie over 20 kg. Buken og sidene er sølvgrå, mens ryggen er mørkere. Bare ungfiskene har en kort skjeggtråd. Seien har en kraftig og muskuløs kropp og er en utmerket svømmer. Den forekommer fra 0 – 300 m dyp.

Breiflabb

Det store hodet og det veldige gapet er karakteristisk for denne arten. Hodet utgjør nærmere halve kroppslengden som kan bli to meter. Den finnes fra fjæra og ned til 600 m. dyp.

Hyse

Hyse

Hysa kan bli 110 cm lang og opp til 20 kg tung. Den har et tydelig overbitt, liten skjeggtråd og sidelinjen er tydelig. Den er lett å kjenne på den store svarte flekken under fremste ryggfinnen. Hysa er en bunnfisk som finnes på 40 – 300 m. dyp.

Rødspette

Vanligvis 30-50 cm og ca. 1 kg. Enkelte hunner kan bli opptil 100 cm og veie over 7 kg. Rødspetta kjennes med de mange rødaktige flekkene. Arten er tallrik i Nordsjøen, ned til 250 m dyp.

Brosme

Brosme

Fisken kjennetegnes med den lange ryggfinnen. Brosmen er normalt rundt 3 kg.,men kan komme opp i 20 kg. Finnes ofte i dype fjorder og trives best på 200-500 m. dybde. Brosmen regnes som en god matfisk.

Piggvar

Piggvaren er en flyndrefisk som oppholder seg på sandbunn og forholder seg svært rolig. Piggvaren regnes som en meget god matfisk (fast hvitt kjøtt) og er en av fiskene som gir best pris. Piggvaren kan bli opp til 25 kg.

Laks

Laks

Laksen gyter i ferskvann, men lever det meste av sitt liv i havet. Når lakseungene er 2-5 år gamle forlater de elva og drar ut i havet hvor de foretar den lange næringsvandringen.

Makrell

Makrell

Makrellen er hurtigsvømmende, opptrer i store stimer fra Marokko i sør til Finnmark i nord. Makrellen oppholder seg ofte i stimer, og svømmer i øvre vannlag.

Sjøørret

I Norge lever sjøørreten mer eller mindre tallrik langs hele kyststripen. Sjøørreten kan i sjeldne tilfeller bli over 14 kg. Under gytevandringen går den opp i ferskvann og vassdrag på lik linje med laksen.

Steinbit

Steinbit

Steinbiten er lett å kjenne igjen ved den lange ryggfinnen som går fra nakken og helt bak til sporen. Steinbiten kan bli opp til 125 cm, og 20 kg, og finnes ned til 450 meter.

Uer

Uer

Ueren fins utbredt langs kontinentalskråningen på 100-500 m dyp, men den er også tatt ned til 900m. Den kan bli Opptil 100 cm. lang og 15 kg. tung.

Sild

Sild

Silda kan bli opptil 40 cm lang, og har en tett kropp med store blanke skjell og stor kløftet halefinne. Etter 2,5–4,5 år er silda voksen, og kalles feitsild.

Lyr

Lyr

Den mørke sidelinjen som buer kraftig bak første ryggfinne gjør det lett å skille denne fisken fra sei. Lyren kan bli opp til 10 kg og er en vanlig fisk langs Trøndelagskysten.

Makrellstørje

Makrellstørje

Også kalt tunfisk og er en sjelden fiskeart som kan forekomme langs norskekysten i sommerhalvåret. Kommersiell fangst av markrellstørje tok slutt i Norge på 90-tallet.

Lange

Lange

Med sin lange smale krogg kjenner man igjen langen som normalt befinner seg på 300-400 meters dyp. Normalt blir den ikke lenger enn en meter. Dette er en god matfisk som ligner mye på torsk.

Ulke (vanlig Ulke)

Ulke (vanlig Ulke)

En godt kamuflert fisk som liker seg på sandbunn hvor den gjerne graver seg ned. Regnes som god matfisk, men i Norge er det ikke kommersielt fiske på denne fisken. Ulken finnes fra fjæra og ned til 250 m dyp.

Du vil kanskje også like