Historien vår er overalt rundt oss, og vi spiller alle vår lille rolle i å skrive den. Er du en av dem som fascineres av vår fordums tid, om det så handler om kultur, mat, jordbruk eller vikingtid, er Trøndelag et sted du ikke kommer utenom. For på mange måter er det selve midtpunktet – vår felles, kulturhistoriske vugge.

Akkurat det er vi glad i å fortelle om. Derfor finner du en myriade av kulturtilbud å velge mellom her, fra spel, musikk- og festivalopplevelser, til museer av alle slag. Gjennom ekte formidlingsglede og trøndersk gjestfrihet kan du lære om historien vår, og du kan leve den.

Der trådene samles

Nidarosdomen
Foto: Henning Grøtt / NDR

Når du stiger inn i Nidarosdomen, er det vanskelig å ikke føle en viss ærefrykt. Det handler ikke bare om storslått arkitektur, men om historien i veggene. Alt det som er der – uten å helt være der.

foto: Espen Storhaug

Alt henger sammen med alt, sa Gro Harlem Brundtland. Og skal du virkelig forstå ikke bare Trøndelag, men hvorfor landet vårt er som det er, må du til Stiklestad.

Middelaldergutt leker seg i engene ved Stiklestad
Foto: Terje Rakke / trondelag.com

Her, ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter, blir du tatt med på en reise gjennom noe av vårt aller helligste: Olavsarven.

Én av dem som forvalter den arven, er Ingegerd Eggen, avdelingssjef ved SNK for Stiklestad:

– Dette er en helt sentral fortelling i norsk historie. Denne regionen var jo et maktsentrum lenge, og det henger sammen med forhold fra lenge før vikingene herjet. De fruktbare områdene rundt Trondheimsfjorden gjorde at jordbrukere flyttet hit, og de opparbeidet seg en rikdom de kunne handle med ute i verden.

Såpass viktig var regionen rundt Nidaros, at da Olav Haraldsson – som var i eksil i Russland – dro tilbake til landet for å vinne makta, valgte han å dra hit. Og resten, ja, det er historie.

– Alle disse koblingene, mellom Stiklestad, Nidarosdomen, Steinvikholm slott og samfunnet for øvrig, er utrolig spennende. Og at Olav falt her, og senere ble en helgen, fikk store konsekvenser for selve fremveksten av Norge som rike. Det er en viktig symbolsk begivenhet, som vi prøver å levendegjøre her ved museet.

Spel og tidsreiser

Foto: Stiklestad / Espen Storhaug

Stiklestadspelet er Norges eldste friluftsteater. Selv om det i dag finnes mange avleggere, vil spelet om Olav alltid være «alle spels mor».

– Spelene er uttrykk for ønsket om å levendegjøre historier knytta til en plass eller hendelse. Du finner dem andre plasser i Trøndelag også, som Elden på Røros. Det handler like mye om å bygge identitet og tilhørighet. Og så er det jo alltid gøy med stas med den blandingen mellom skuespill og musikk, sier Eggen.

Denne levendegjøringen som Eggen snakker om, har de tatt vare på i stort monn ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Hver dag gjennom sommersesongen – og ellers, på bestilling – kan du ta del i opplevelser som bringer en svunnen tid til live. 

– Bli med på omvisning til Olavshaugen eller middelaldergården Stiklastadir, bygget som et vikinglanghus. Alt er bygget fra bunn, med gamle lafteteknikker, inspirert av arkeologiske funn og kildemateriale. Kom tett på formidlere som viser hvordan de levde, jobbet og fremstilte både trehåndverk og våpen på den tiden, sier hun og legger til.

– Dette er ikke bare læring. Det er som å reise tilbake i tid og få nærkontakt med folk som kan gi deg unik innsikt fra middelaldertiden.

Verdensarvens historie

Etter å ha returnert til samtiden – og byen – passer det kanskje å besøke en av de mange lokale museene, med «must-sees» som Sverresborg Folkemuseum og Rockheim. Er du også så heldig at du er her i løpet av Olavsfestdagene? Da har du i så fall både historieformidling, konserter og kulturarrangementer i vente. Men ett sted kan du ikke forlate regionene uten å besøke. For 15 mil sørover, litt øst og oppover, ligger Røros.

– Det er en grunn til at dette er et verdensarvområde. Samspillet mellom kobberverket her, befolkningen rundt, bøndene og samene har ledet frem til en rik geografi som i dag representerer alle de kulturminnene. Det er en kjempespennende historie, forklarer Odd Sletten, museumsdirektør ved Rørosmuseet.

Verdensarvområdet omfatter hele bergstaden, gruveområdene, vinterveien mot Falun og det som heter Femundshytta. Det området forteller historien om samfunnet som har utviklet seg her. Her er det selvsagt utstillinger, aktiviteter, du kan få omvisninger i Bergstaden – og ikke minst bli med ned i gruvene.

Foto: Kathrine Sørgård

– Hvordan var det å jobbe i disse gruvene? Det blir noe annet å ta innover seg når du faktisk går gjennom en. I tillegg lærer du om den voldsomme ressursbruken, og om hele samfunnet rundt. Hvordan var det egentlig skrudd sammen? Det er verdifullt å kjenne til, sier han og kommer tilbake til verdensarven:

jenter på spark Vinterferien
Foto: Tom Gustavsen / Destinasjon Røros

– Vi eier jo faktisk en bit av dette, alle sammen.