Midt i hjertet av det historiske Trondheim, omgitt av en vakker kirkegård og en park som bukter seg langs elva, ligger Nidaros Domkirke.

Katedralen, som i dagligtale heter Nidarosdomen, er bygget over graven til Olav den hellige, vikingkongen som kristnet Norge. Katedralen ble påbegynt i 1070 av kong Olav Kyrre, og stod ferdig rundt år 1300. Katedralen er under en kontinuerlig restaurering, for å ta vare på de nærmest uendelige detaljene i arkitekturen.

På grunn av mytologien og kultusen rundt St. Olav, ble katedralen raskt den katolske kirkes viktigste helligdom i Nord-Europa. Fra hele Europa har pilegrimer vandret til Nidaros – det gamle navnet på Trondheim – i mange hundre år. Fortsatt er Nidarosdomen et viktig europeisk pilegrimsmål, og som hele Norges nasjonalhelligdom er det i Nidarosdomen de norske kongelige signes.

Arkitektonisk er domen verdens nordligste gotiske katedral, oppført i grågrønn kleberstein. Inspirert av katedralen i Canterbury, England, la erkebiskop Eystein Erlandsson grunnen for den mektigste katedralen i Nord-Europa. Det mest iøynefallende trekket ved Nidarosdomen er Vestfronten, med sitt enorme glassmaleri Rosevinduet, som fremstiller dommedag, og de 76 statuene og relieffene som fyller veggen mot vest.  

Restaureringen og gjenoppbyggingen av Nidarosdomen har pågått sammenhengende i over 130 år – og den pågår ennå.

I dag er det restaurering av Kongeinngangen mot sør som er det største prosjektet. Under besøk til domen kan du også dykke inn i historien og detaljene rundt arkitekturen og det kontinuerlige arbeidet med bygningsmassen og utsmykningene.

Den dag i dag er selvsagt Nidarosdomen i aktiv bruk som kirke for byens kirkegjengere, og den brukes også til konserter og annen kulturell aktivitet. Den rent skuelystne kan bruke timevis på å utforske store og små utsmykninger og detaljer innvendig som utvendig. For mange er turen opp de 172 trappetrinnene til sentraltårnet med sin storslagne utsikt over hele Trondheim et høydepunkt. 

Erkebispegården

Side om side med Nidarosdomen ligger Erkebispegården. Sammen har byggene en helt spesiell plass i norges-historien. Helt siden slutten av 1100-tallet har Erkebispegården vært møtested for mektige menn og arena for viktige møter og storslagne fester. Fra midten av 1100-tallet og frem til reformasjonen i 1537 var Erkebispegården hovedsete for erkebispesetet i Nidaros, og i årenes løp har 27 erkebiskoper hatt tilhold her. Etter reformasjonen gikk gården over i kongens eie og lensherrer tok over gården og styrte på vegne av kongen i København. Erkebispegården huser i dag Museet Erkebispegården, Rustkammeret og Riksregalieutstillingen med de norske kronjuvelene. 

Riksregaliene

Det står i den norske grunnloven at Nidarosdomen er kroningskirke for de norske kongene. I nyere tid er kroning erstattet med signing. Siste signing i Nidarosdomen var i 1991 da Kong Harald og Dronning Sonja ble signet.

Kongekronen og resten av de norske kronjuvelene er utstilt i Erkebispegårdens vestfløy. Riksregaliene symboliserer Norges styringsform som monarki i mer enn 1000 år. Den norske kongekronen og det meste av kroningsutstyret ble anskaffet av kong Carl 14. Johan til hans kroning i 1818. Kongekronen har siden den gang vært benyttet ved fire kroninger og to signinger.

kongekrona utstilt i Erkebispegården