Spelet om Heilag Olav fremføres på kveldstid under Olsokdagene på Stiklestad. Her får du vite mer om historien bak spelet, og hva det handler om.

Bakgrunn for Spelet om Heilag Olav på Stiklestad

Slaget ved Stiklestad den 29. juli 1030 er kanskje det mest berømte slaget i Norgeshistorien. I dette slaget ved Stiklestad i Verdal, mistet kong Olav Haraldsson livet. Han ble ett år etter helgenerklært, og slaget representerer i dag innføringen av kristendommen i Norge.

Spelet om Heilag Olav, gjerne kalt Stiklestadspelet, er et historisk skuespill som blir spilt i Nordens største og eldste friluftsteater hver sommer under Olsokdagene på Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Spelet er en dramatisering av hendelsene på gården Sul i dagene før slaget på Stiklestad i året 1030. Spelet er en blanding av fri dikting og historiske hendelser omtalt i Snorre Sturlasons kongesagaer – Heimskringla.

Teksten til Spelet om Heilag Olav er skrevet av Olav Gullvåg, mens musikken er komponert av Paul Okkenhaug. Spelet ble første gang satt opp i 1954.

Trond Espen Seim spiller årets konge i Spelet om Heilag Olav. Foto: Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Stiklestadspelet i dag

Spelet utvikles fra år til år, og har et magisk grep på sitt publikum. Til nå har over 800 000 personer sett forestillingen om Olav Haraldssons fall på Stiklestad.

Cirka 700 personer er involvert i og rundt forestillingen. Profesjonelle skuespillere står på scenen sammen med amatører. Orkesteret er også sammensatt av profesjonelle og amatører. Andre aktører er kor, statister og et stort frivillig apparat. “Spelet om Heilag Olav” blir fremført på selve slagstedet, Stiklestad, der Olav Haraldsson falt i 1030. Det skjer i et miljø og med en ramme som bare natur, historie og dyktige aktører kan skape.

Spelet om heilag Olav. Foto: Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Handlingen i Spelet om Heilag Olav

Nedenfor kan du lese en nærmere presentasjon om handlingen i Spelet om Heilag Olav.

FAMILIEN PÅ SUL

På gården Sul, i nærheten av Stiklestad, bor en fredelig bondefamilie. De havner i sentrum for store hendelser i en strid som handler om makt over land og rike. Dette foregår i ei tid der både rett tro og rett side i kampen kunne være skillet mellom liv og død.

HEMMELIGHETEN

Bonden, Torgeir Flekk, og kona, Gudrid, er glade i hverandre, men de bærer på en hemmelighet; Gudrid fødte for noen år siden et vanskapt barn som gamlekona på gården, Grima, bar ut i skogen for at barnet skulle dø (utburd). Dette var i samsvar med de hedenske skikkene.

Torgeir, som har akseptert den kristne trua, klarer ikke tilgi Gudrid for dette, samtidig som Gud rid mener at noe annet ikke var mulig. Den yngste dattera deres, Gudrun, var fem år da dette hendte og historien om utburden har merka Gudrun for livet. Hun er blitt et urolig barn som ikke tåler konflikt og krangel.

Den trofaste støtten og hjelpen hennes i vanskelige situasjoner er bestefaren GamalJostein, den blinde faren til Torgeir. Han forteller sagn fra gammel tid og lærer henne sanger som bryter med kristen tro, men som beroliger henne og gir bilder på hvordan livet kan leves og bli forstått.

STORPOLITIKK PÅ GÅRDSTUNET

En sommerdag i juli 1030, kommer den store konflikten til gården Sul. Det går rykte om at Olav Haraldsson er på vei fra Gardarike for å erobre tilbake makta han mistet i 1028. Dette liker bøndene dårlig, ettersom de har fått selvstendighet og frihet under ladejarlene.

Svogeren til Gudrid, Torgeir Kvistad, og sønnen Halle, kommer til Sul for å høre om de kan få støtte av Torgeir Flekk til å gå mot «Olav Digre» som nå er på vei for å ta tilbake herredømet over landet. Han forteller at en stor bondehær og mange skip ligger og venter på slaget som må komme. Torgeir Flekk velger uten hensyn til dette å stå på Olav sin side, og Kvistadbonden og sønnen rir derifra med uforretta sak.

OLAV HARALDSSON KJEM TIL GARDEN

Tormod Kolbrunarskald kommer til Sul. Han forteller gårdsfolket at kong Olav er på vei og vil måtte overnatte på garden. Torgeir vil ønske kongen velkommen, mens Gudrid vegrer seg for å ta i mot en inntrenger som på urettferdig vis vil rive til seg makta over frie bønder.

Kong Olav kommer med hæren sin og slår seg ned på tunet. Mens hæren tar seg til rette og Olav maner mennene sine til kamp, kommer Arnljot Gelline, en høvding fra Jämtland, og tilbyr sin støtte. Olav tar imot på støtten på det vilkåret at Arnljot lar seg døpe, noe svensken ikke finner merkverdig, så lenge han får sloss. Krigshissingen gjør Gudrun urolig. Hun begynner å synge for å finne trøst i det hun opplever som en truende situasjon.

Kong Olav blir nysgjerrig på det vevre vesenet som synger så vakkert, men mistenksom på hvorfor hun synger sanger som ikke er i tråd med kristen tro. Han får høre historien om barnet som ble båret ut i skogen, blir opprørt og vil straffe dem etter kristenretten.

Olav forstår likevel at Torgeir er en kristen mann og lar dem beholde gården. Torgeir byr etter dette fram seg selv og sønnene sine som hærmenn.

SLAGET

Natten faller på. Hæren hviler. Ved morgengry drar hæren fra gården for å møte bøndene i kamp på Stiklestad. Den blinde GamalJostein bestemmer seg for å følge etter dem for å oppleve hendelsene på nært hold.

ETTER SLAGET

Mens kvinner og gamle som har blitt igjen på gården venter på sine menn, kommer meldinga om at Olav er død og mange menn har falt. Seierherrene Tore Hund og Halle, sønnen til Kvistadbonden, kommer feiende inn på gården for å lete etter kongeliket. De har med seg Torgeir Flekk og sønnene hans som fanger. De gjennomsøker husene og truer med å drepe Torgeir og sønnene. Tore Hund er nådeløs selv om Halle ber for slektningene sine. Tore Hund stanser likevel når han ser at GamalJostein kommer inn på tunet. GamalJostein kan fortelle at det er den døde kongen som har gitt ham synet tilbake; «Han var ein heilag mann». (Kilde: www.stiklestad.no)

Du vil kanskje også like